Verdige Smil gjennom 10 år
Verdige Smil fylte 10 år i 2023. I den forbindelse intervjuet praksisstudenter fra NTNU Margaret Moiba, grunnleggeren av Verdige Smil, om hennes reise så langt.
«Hvordan var det å starte Verdige Smil?»
“Å starte Verdige Smil var på en måte naturlig. Jeg hadde i mange år hjulpet mennesker som hadde behov for alt fra guide i lokalsamfunnet til saker som hadde med foreldres omsorgsevne i samarbeid med barnevernet å gjøre.”
Jeg hjalp også mennesker med å danne sosiale nettverk. Dette drev jeg med privat, men etter hvert ble behovet større og større og da så vi at det lureste var å starte en organisasjon som kunne hjelpe på en litt mer effektiv
Hvordan ble navnet «Verdige Smil» til?
Navnet ble til etter mye idemyldring. Jeg startet Verdige Smil sammen med Aril, som er mannen min. Vi snakket om det å passe på̊ verdigheten til mennesker og fronte det med inkludering, det var noe som lå til grunn hele veien. Vi ville finne et navn som passer til det vi allerede har gjort på privat/frivillig basis, og vi ville ha et navn som var basert på det vi ønsket å oppnå.
“Så da fant vi et engelsk navn først, og det ble «Sacred Smile». Vi fant ut at vi ville ha et norsk navn som var litt i samme duren, og da landet vi på «Verdige Smil». Det er ikke en direkte oversettelse, men det var et navn som gjenspeilte budskapet vi ønsket å fronte og jobbe for i Norge.”
«Hva motiverte dere til å starte en slik organisasjon?»
Først hjalp vi mennesker privat og frivillig, men på grunn av større behov for hjelp, presset nødvendigheten av å opprette en frivillig organisasjon seg på en måte fram.
“Motivasjonen var å hjelpe flest mulig. Vi klarte ikke å hjelpe så mange enkeltpersoner privat utenfor en organisasjon, men som organisasjon kunne vi utgjøre en større forskjell.”
Det å hjelpe mennesker privat gikk ut over min egen økonomi. Jeg måtte farte rundt i Trondheim og hjelpe mennesker. Jeg pantet flasker og vasket husene til folk for å kunne ha muligheten til å hjelpe, men det var likevel begrenset hvor effektivt det var. Det er mye administrativt som følger med for å kunne gjøre en god jobb, og ikke minst trengte vi flere mennesker som kunne nå ut til flere og hjelpe til med samme sak.
“Behovet i samfunnet var større enn det vi klarte å dekke, noe som gjorde at vi så behovet for å få med flere mennesker. Vi så det dermed mest hensiktsmessig å starte en organisasjon i forhold til effektivitet, kvalitet og så videre.”
«Trengte du hjelp for å starte organisasjonen?»
Absolutt, fordi dersom man skal nå ut til flere og gi et bedre kvalitetssikkert tilbud hvor du har et variert tilbud og har behov for norsklærere, noen med pedagogisk bakgrunn, noen med juridisk bakgrunn og noen med barnefaglig bakgrunn og så videre, så sier det seg selv at man må ha med flere. Dette var noe som raskt ble tydelig for meg når jeg satt meg inn i det å starte en organisasjon, det at vi måtte bli flere.
“Da jeg skulle starte Verdige Smil sammen med mannen min, måtte vi først finne ut hva vi ønsket å jobbe med, og så måtte vi få med flere på banen.”
Da dro jeg ut og snakket med flere som jeg så hadde den kompetansen og de holdningene som jeg ønsket å ha med inn i organisasjonen. Det ledet til at jeg tok kontakt med ulike mennesker jeg hadde lyst til å samarbeide med i organisasjonssammenheng.
«Hvordan er det å være leder i Verdige Smil nå kontra 10 år siden?»
Det er stor forskjell. Behovet var annerledes i starten, og målgruppen var annerledes. Desto større vi blir, desto større er behovet for tydeligere struktur, mer faglig forankring og sterkere økonomi. Behovet vokser seg større ut fra størrelsen på organisasjonen. Det krever mer å styre en organisasjon som består av mange frivillige.
I fjor var vi over 70 mennesker som var involvert i Verdige Smil, og 50 av disse var aktive bidragsytere.
.
“Det krever et større apparat som får hjulene til å gå rundt og systemet til å fungere. Vi vil at dette skal skje på en rolig og kontrollert måte, slik at de frivillige og brukerne ikke skal føle at vi sliter med å få til ting, slik at de kan få en god opplevelse når de er her.”
Mye av jobben skjer bak kulissene, og det krever forarbeid og et større engasjement og en større fordypning. Det krever også mer arbeid rundt det økonomiske og administrative når det er flere deltakere og flere frivillige enn det var i startfasen.
Den største utfordringen har vært uforutsigbarhet i forhold til økonomi.
“Verdige smil er ikke liten når det kommer til aktiviteter i Trondheim, men når det gjelder hvor lenge vi har eksistert som organisasjon, ses vi på som en litt yngre organisasjon sammenlignet med de som har eksistert lenge.”
Vi må søke om økonomiske midler hvert eneste år, og det er slik at enkelte tilskuddordninger ikke kan søkes om før etter nyttår, og da tar det lang tid før vi får inn midler til å kunne drive organisasjonen på en bra måte.
Vi må vente tålmodig, og det er en del stress knyttet til dette. Mer forutsigbarhet som for eksempel faste tilskuddsordninger hadde vært det beste, slik noen organisasjoner som har eksistert lengre har. Disse organisasjonene har større trygghet på grunn av at de vet at de starter året med tilgjengelige økonomiske midler.
“Vi har mange frivillige på Verdige Smil som vi setter veldig stor pris på, men vi må også ha folk som organiserer, vi må ha faglig kompetanse, og da krever det som regel at vi kjøper folk fri fra annet arbeid, slik at de kan komme til oss og levere den typen kompetanse som vi er ute etter.”
«Hvor lenge tenker du å holde organisasjonen i gang?»
Verdige Smil startet som en fritidsaktivitet, og er en livsstil for meg, og sånn vil det alltid være. Jeg hadde ikke en startdato og jeg har ikke en sluttdato. Jeg kommer til å være engasjert i Verdige Smil til jeg ikke klarer mer.
«Har du noen fremtidige planer for Verdige Smil?»
Vi har faste ansatte, som har litt uforutsigbar fremtid. Folk har familie, og folk skal bygge familie. De skal bygge opp livet sitt.
“Vi trenger folk her som ivaretar deltakerne våre på en god måte, som har kompetanse og empati. De trenger å få forutsigbarhet i økonomien.”
Derfor trenger vi å ha mulighet til å betale våre ansatte, som faktisk jobber med å mobilisere frivillighet med masse aktiviteter for deltakerne som virkelig trenger det.
Deltakerne bruker tilbudet vårt og stiller opp, men vi mangler rett og slett en trygg økonomi sånn at vi kan ha et par fulle stillinger som kan være en administrativ og trygg ramme rundt Verdige Smil.
«Er det noen hendelser som har satt seg som du ikke klarer å glemme?»
Det er så mange. Jeg har gjort dette som privatperson i over 20 år, og som organisasjon i nesten 11 år, så det er mange opplevelser. Hvis jeg må velge er det selvsagt den tiden hvor jeg gikk rundt i Trondheim og samlet inn flasker.
“Jeg husker at jeg hentet flasker i søppeldunker. Jeg var veldig ivrig med å samle inn penger for å ha økonomi til å kunne hjelpe andre. En gang gikk jeg også fra Trondheim til Melhus for å samle inn penger. Det er slike opplevelser som setter seg, når man tenker på hvor mye man faktisk gjør for å skulle holde organisasjonen i gang.”
Mitt møte med deltakerne, og det folk har sagt til meg gjennom årene er det som setter seg. Som for eksempel hvorfor folk kommer hit, noen har kanskje ikke mulighet til å jobbe til Norge, og noen har kommet til Norge med høyere kompetanse som de ikke får muligheten til å bruke i Norge, og da opplever de nok både en reduksjon i status og livskvalitet.
“Jeg har fått høre fra flere at når de har kommet til oss føler de seg som en voksen person, og får en følelse av at de kan bidra, da får de ikke bare følelsen av at de er en mottaker, men at de også kan hjelpe til i Verdige Smil.”
Jeg hadde for eksempel en som ikke kunne norsk i det hele tatt, men han jobbet med logistikk i hjemlandet sitt, og når han så hvordan matutdelingen foregikk, lagde han en komplett plan for hvordan matutdelingen kunne effektiviseres. Han var redd for at han ikke skulle bli sluppet til og at ideene hans ikke skulle blitt lyttet til, men selvfølgelig tok jeg de imot, og han bidro på matutdeling og andre aktiviteter i rollen som en leder som kunne vise andre hva de skulle gjøre, og jeg kunne se at han blomstret i den rollen. Slike gleder gjør mye med meg.
«Hvis du skulle beskrevet Verdige Smil med tre ord, hvilke hadde det vært?»
Samlende, fordi samholdet kommer så naturlig på Verdige Smil. De som kommer hit føler at de er en del av Verdige Smil, de føler at de kan bidra og at bidraget blir verdsatt. Folk føler at de blir tatt godt imot, og at organisasjonen er inkluderende.
Givende, fordi menneskene jeg møter her beriker meg, jeg lærer så enormt mye fra alle menneskene jeg møter, om deres liv, om deres kompetanse.
«Jeg har lært at vi mennesker er så mangfoldige, at vi er ydmyke, vi er bare mennesker»
Krevende, i den forstand at jeg noen ganger må si nei til enkelte situasjoner. F.eks. må̊ jeg si nei til folk som har lyst til å melde seg på for å få utdelt mat på matutlevering dersom listen er full og kapasiteten er sprengt. Det kan være krevende og sårt. Ikke minst hvis vi driver en aktivitet hvor vi egentlig trenger en spisskompetanse, men vi ikke har midler til det, da står jeg i spennet mellom det å tilby en aktivitet og den økonomiske begrensningen.
“Da har jeg deltakerne på den ene siden, og mangelen på midler på den andre siden. Noen ganger må jeg droppe visse aktiviteter på grunn av manglende midler, det er fordi man må ha riktig kompetanse til riktig aktivitet.”
