Hjem » Barneomsorg » Hva gjør du når nei ikke er nok

Hva gjør du når nei ikke er nok

Ønsker i barneoppdragelsen

Som alle foreldre ønsker man jo å oppdra barnet sitt på en god måte, man ønsker at barnet skal bli trygg og sikker på seg selv, og samtidig være omsorgsfull og ha respekt for andre. Barneoppdragelse er en utfordring og en oppgave som skal løses, og det kan gjøres på mange måter, det finnes ingen fasit. Alle barn har sin egen personlighet, og man gir masse kjærlighet, hjelper og veileder så godt man kan.

Type oppdragelsesmetode

Som foreldre til en gutt på litt over 1 år, er vi i startfasen på barneoppdragelsen. Barnets utvikling går fort, og vi opplever hver eneste dag at vi får nye utfordringer vi som foreldre må takle. Siden dette er vårt første barn, blir det at vi prøver og feiler litt, vi spør venner om råd, og vi spør våre foreldre om hvordan de taklet lignende situasjoner når vi var barn. Vi prøver på en mellomting mellom autoritær og fri oppdragelse. Som voksne må vi sette grenser, vår jobb som foreldre er jo å beskytte barna, og faste grenser gir trygghet. Samtidig må barnet få lov til å tenke selv og prøve seg litt på egenhånd.

Barna vet å tøye grenser

Vår ettåring er en aktiv liten gutt, han er høyt og lavt og utforsker ting, og forstår mer og mer. Han finner stadig på nye rampestreker, og han vet å tøye grenser og vet hvordan han skal få oppmerksomhet. Det er mange ting han vet han ikke får lov til, sånn som å justere innstillingene på TV, riste i høyttalere, skru på oppvaskmaskinen, putte leker i toalettet. Når vi sier NEI, det får du ikke lov til, skjønner han at han gjør noe feil, men det hindrer han ikke i å gjøre det samme 5 minutter senere. Noen ganger kan han også gå og riste i høyttalerne, se på oss og samtidig holde på å le seg i hjel, da blir man virkelig frustrert som forelder. Det er ikke noe gøy å gå rundt å si nei, nei, nei hele tiden, men samtidig må man være konsekvent for at barnet skal forstå. Noen ganger er det også vanskelig å klare å være streng og å holde seg alvorlig når barnet smiler så lurt.

Nei er ikke alltid nok…

Innimellom gjør barn ting de vet de ikke får lov til for å få oppmerksomhet, f. eks hvis vi voksne driver med noe annet. Da er det barnets måte å si ifra på, ”se på meg!” Noen ganger blir man virkelig frustrert når barnet ikke vil høre, hva skal man gjøre når det ikke hjelper uansett hvor mye man sier nei? I det siste har vi begynt å plassere barnet i lekegrinda som straff hvis han ikke hører på oss etter første advarsel, han får da stå der og være litt sur en stund. Tar vi han opp og han fortsetter med rampestreker igjen, er det tilbake til lekegrinda igjen. Men vi er hele tiden i nærheten, og han ser oss. Vi ville ikke ha stengt han alene inne på et rom f. eks, han skal være trygg på at vi er der og ikke forlater han alene

Aktivisering av barna

Med en ettåring i hus går mye av aktivitetene på barnets premisser. Sitte på gulvet og bygge klosser, kaste ball, bla i bøker, det skal ikke så mye til for å glede barnet, det meste er gøy. Være ute i hagen, huske og leke i sandkasse, gå rundt å titte på kongler og blader, det er mye nytt å oppleve. Ettåringen går også i barnehage, og synes det er kjempestas og være sammen med andre barn. Barnehagen er veldig flinke til å aktivisere barna, og de har veldig struktur og orden på barna. Etter hva vi hører av de ansatte er gutten vår mange ganger mer veloppdragen der enn hjemme, han ser hva de andre barna gjør og gjør likedan. De har også mange flere regler i barnehagen, det må de ha for å holde styr på så mange barn samtidig. Vårt barn begynte tidlig i barnehage, noe som har gått veldig fint.
Som foreldre ønsker man jo at barna skal få en lykkelig barndom, med masse moro og gode minner. Vi prøver å gjøre mye ting sammen som familie, dra på tur sammen, oppleve natur og nye steder. Være mye sammen med andre barn og voksne. Fokusere på å skape gode opplevelser sammen fremfor alt for mye materielle ting.

Råd til andre foreldre

Både å gi råd og å ta imot råd om barneoppdragelse kan være vanskelig, da alle barn er forskjellige, og det som fungerer for ett barn ikke alltid fungerer for et annet. Man blir gitt mange godt mente råd både på helsestasjonen og av familie, ofte spriker rådene, og som forelder kan man bli usikker på om man gjør noe riktig. Det er du selv som forelder som kjenner ditt barn best, og jeg tror det beste er å følge de rådene som virker gode for ditt barn. Noen av rådene vi som foreldre prøver å følge er å gi masse ros og positive tilbakemeldinger, gi barnet mye oppmerksomhet og være med å le og leke sammen med barnet.

Skrevet av:

Forfatter: Mor
Alder: 33
Nasjonalitet: Etnisk Norsk og bor i Norge
Antall barn: Ett barn på 1 år

Kommentarer

kommentarer

Del med dine venner










Submit

Legg igjen en kommentar

Flere tusen mennesker har mistet livet som følge av ebola-viruset. Mange av de etterlatte barna har søkt hjelp hos oss. Vi ønsker å hjelpe barna men trenger din hjelp.